Du ser på meg, jeg føler meg heldig. Jeg er heldig. Du er vakker. Du er alt jeg har drømt om. Jeg er heldig helt til jeg er uheldig og du oppfører deg som om jeg ikke betyr noe. Jeg lider, stille. Jeg er god på det. Jeg er god på å være en dobørste, sist på den lange listen din, bak fotball og uteliv. Langt der nede. Jeg leser unnskyldningene dine, hodet knaker. Jeg analyserer for harde livet. Prøver å forstå. Forstår at jeg umulig kan forstå. Fordi jeg kan umulig vite hva du egentlig tenker og føler. Fortsetter likevel febrilsk med det ufruktbare arbeidet. Jeg gråter, jeg ler, jeg ser i speiler, jeg er gal. Deffinitivt gal.
Jeg sitter ofte på badet når jeg har det vondt. Jeg sitter på badet nå. Blå fliser, varmekabler. Hvorfor er vi ikke mer ærlig mot hverandre? Vi vet hvor vondt det er å sitte der å ikke forstå. Hvordan det kjennes ut som du rakner innvendig når du blir ignorert. Jeg sitter her og rakner. Du sier ingenting. Hvorfor havner jeg alltid i disse kjipe situasjonene? Min besteveninne har verdens kjekkeste mann, de har til og med kjøpt hus sammen. Jeg bor alene med de kjipe følelsene i en 40 kvm leilighet på Ekeberg. Omringet av lykkelige familier ironisk nok. Jeg klarer meg, jeg er sterk. Jeg klarer meg helt til klokken blir 21:00 og solen virkelig har gått ned. Inntar badet, synger for harde livet mens tårene sprenger på. For en klisje.
Jeg vet det hadde hjulpet å reise seg opp. Jeg vet det hadde hjulpet å tenke positivt. Skifte fokus. Men det er som om jeg liker meg her, det er noe perverst vakkert med å ha det ordentlig vondt. Jeg ser det hele tiden i mitt arbeid i helsevesenet. Pasientene har behov for å være i smerten sin, for å kjenne på den og for å annerkjenne den. Det er godt selvom det er virkelig vondt. Min veninne sier vi også har oss selv å skylde, vi tillater at det skjer. Vi blir i det som fortærer oss. Vi er avhengig. Junkies. Jeg kunne ha kuttet deg av for lenge siden. Jeg er ikke sterk nok. Dømt til å leve i limbo land. Fem år frem og tilbake. null bakkekontakt. Elsker deg altfor hardt, altfor mye. Det har jeg alltid gjort.
Til slutt skjer det som NÅ HAR SKJEDD. Du kutter meg av. Du har funnet en annen. Mens jeg føler jeg nettopp har mistet meg selv. Det er bare tre dager siden. Jeg vet det ikke var et lett valg for deg. Men jeg skjønner ikke hvordan du kan kaste vekk noe så ekte som det vi har sammen. Dette er ytterst opprivende. Så glad som vi er i hverandre, hvordan kan du la dette skje? Kontrasten er for meg så stor i mitt hode. Mens jeg gråter og ikke klarer å få i meg mat så smiler du og føler på sommerfugler. Mens jeg ligger å ikke får sove, sover du komfortabelt, stille, med et annet menneske. Jeg spyr. Spyr av alle de ekle følelsene, spyr av sulten som river i meg. Jeg har det helt inforjævelig. Hvordan kan du la meg gå gjennom det her?
Jeg trøster meg med at alt er midlertidig, all smerte, all glede, alt i livet, alt liv. Midlertidig. Det er i motgang at man vokser og utvikler seg. Jeg tenker også at er det virkelig ment for å skje så skjer det til slutt. Hvem vet. Ekte kjærlighet lar seg ikke drepe. Jeg bærer i det minste ekte kjærlighet for deg. Jeg tenker også at selvom vi hadde vært sammen i 50 år og elsket hverandre ordentlig. Hadde det aldri vært nok tid. Det finnes ikke nok tid for dem som elsker noe eller noen, man vil alltid leve og man må dø en dag. Man kan sjeldent få det nøyaktig som man vil. Spessielt når det kommer til andre mennesker. Det er forventningene som dreper oss. Jeg hadde bygget vår fremtid inni hodet mitt, jeg står nå og ser et luftslott rase sammen.
FUCK, det her er skikkelig vanskelig.
Bilde er tatt av fotograf Ronja Sagstuen Larsen www.ronjaslar.com @ronjaslar
Åpent og ærlig. Respekt. Se opp og frem, det klarer blikk og tanker. Pust med magen, se på alle de mulighetene som ligger foran deg, de er så utrolig mange! Ny dag – nye muligheter!
Bernhard: Tusen takk, Bernhard! Du har rett!
Gyda! Hev hodet ❤️ Du e sterk, vi e sterke ! Jeg var gift og et par måneder etter at vi skilte oss var eksmannen min samboer med en annen.. Og …. Hun var gravid..
Det er sånne mennesker som ikke fortjener så fantastiske jenter som oss ! Ikke la slike ting knekke deg ! Ja det er vanskelig og selvfølgelig skal du få lov til å få det ut ❤️ Det er bare sunt ! Husk å hele tiden finne på ting med venner Og kjente 🙏 Du e sterk fine jente ❤️
Keep ur head up young lady! Give ur selt a time to heal and u gonna find ur selt again. I know it’s hard at beginning but it will be over soon. Forget him and start a new chapter of ur life. Think positive.. Stay STRONG!!
Først av alt, du er så begavet, fantastisk skrevet.
Ingen fortjener å gå igjennom det du gjør. Og det hjelper overhode ikke at jeg sier at verden er full an andre muligheter, det vet du jo, og det er jo noe menesker må si. Du gjør lurt i å tillate deg å sørge og gråte, det er bare fint å rense kroppen.
Hva jeg håper du kan tenke litt over, er at han gjorde det ikke slutt med deg, for å være vond mot deg, eller å gjøre noe mot deg, jeg tror nok han gjorde det for seg selv. Han ønsket en forandring i sitt liv, og skjønner at du tok det personlig, og at det er vanskelig å ikke ta slike ting personlig. Men om du har lyst å gjøre en forandring i livet og klippe deg pinnkort foreksempel, gjør du forandringen for din del, ikke for å såre din partner. Ikke ta dette personlig, han er den som mister noe her, det vil han nok se etterhvert. Husk at for at du skal oppleve en ny opptur, er jeg redd denne nedturen nødvendig. Men la den ikke trekke deg ned mye, si stop nå er det nok. Tenk på den oppturen som venter deg😊 Glem aldri hvor unik og begavet, og du er på alle måter magisk. Thomas