Redd for å være sårbar. Fortell meg, hvem er ikke det? Men å finne styrke likevel og trå frem, det er stort. Jeg vet det er mange som sliter, vi bærer alle vår bør. Du må bare huske at alle problemer kommer med en gave. Du må bare vite at alt du egentlig trenger for å være fulkommen, har du. 

Jeg er redd jeg også. Hele tiden. Folk sier jeg er sterk, og det er jeg. Men det er noe jeg er nødt til å være. De kaller meg flink. Jeg hater det ordet. Flink. Flink. Flink. Akkurat som om jeg har noe valg. Mine verdier og min moral gir meg ikke noe annet valg, derfor står jeg alltid opp for det jeg mener er riktig selvom det koster meg dyrt. Skulle ønske jeg klarte å gi faen. Se på meg. Jeg studerer enda ved skolen som prøver å kaste meg ut fordi jeg sa meningene mine, jeg gjør dette mens jeg jobber skjorten av meg på sykehjemmet for å få råd til advokat. Det er en tung kamp, jeg blir sliten. Jeg gjør dette mens jeg følger musikk drømmen min, jeg gjør dette men klarer fortsatt å gjennomføre en vegansk livsstil, meditere og trene minst fem ganger i uken. Men jeg gråter ofte når jeg skal legge meg. Jeg gidder ikke fasaden. Hva er poenget? Hvorfor skal jeg late som om alt er så bra?

Hjemme hos meg er det ryddig, jeg betaler alltid regningene mine i tide, jeg tar vare på mine venner og min familie og alle andre som måtte søke min hjelp. Men inni meg er det kaos og jeg er mye ensom selvom jeg er elsket. Det er ikke lett. Jeg er ikke flink. Det er bare sånn jeg er. Og jeg skal med glede være den første til å fortelle deg at det er helt hinsides slitsomt. Det er verdt det fordi jeg kan være stolt av meg selv. Jeg vil bare gjøre godt mens jeg er her og bidra til noe bedre. Jeg vil være ærlig med dere selvom det kan koste meg alt jeg har. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Om kveldene føles det som om jeg skal eksplodere. Den eksistensielle angsten kommer ofte på besøk. For som sagt så har alt sin pris. Jeg betaler hver dag. Stresset setter seg overalt i kroppen, jeg kan kjenne det prøver fortærer meg. Jeg gir alt jeg har til alle rundt meg. Jeg er dårlig på å roe ned. Må minne meg selv på at lykke er en innstilling. Må minne meg selv på at bak alle skyene er det fortsatt blå himmel. Finne ro. Vet at alt er midlertidig.

Jeg skriver ikke dette fordi det er så himla gøy å utlevere seg. Jeg skriver dette fordi jeg vet det er utrolig mange som er ensom og bærer på utrolig mye alene.  Du må vite at du er ikke alene. Vi er alle lost og prøver å finne vår vei i denne forvirrende verden. Meg selv inkludert. Selv de mest etablerte mennesker som virker helt trygge har sine monstre. Har sine mestringsteknikker. Du må bare vite at du er ikke svak hvis du søker råd og hjelp på veien. Det er styrke å tørre å være sårbar og du skal aldri tvile på at å kjempe for det som er rett er verdt det. 

Foto: Abel